Rolf Johannes Berntzen (1918–2005) var en norsk skuespiller, tipptippoldebarn av Johan Nordahl Brun.[2] Han var ansatt i en årrekke ved Den Nationale Scene i Bergen som en av byens mest kjente skuespillere etter krigen.

Som barn og ungdom var han med i et av Bergens buekorps, Nordnæs Bataillon, og holdt tale ved deres 125-årsjubileum.

Rolf Berntzen fikk sin første rolle i 1941. Bergens publikum ble for alvor oppmerksom på ham i 1947 da han fikk tittelrollen i Holbergs Erasmus Montanus. For bergensere vil hans samspill med Lothar Lindtner i nasjonalkomedien Jan Herwitz være mest kjent. Her var han med både som skuespiller og instruktør.

Han har spilt i en rekke andre av Holbergs komedier, som Jeppe på Berget, Den stundesløse og Den politiske Kandestøper. Men som en allsidig skuespiller har han også hatt ledende roller i skuespill av Ibsen, Nordahl Grieg, Bertolt Brecht, Tsjekhov og en rekke andre mindre kjente forfattere. Han var gift med Karin Simonnæs som også var skuespiller ved Den Nationale Scene i Bergen.

Berntzen var levende opptatt av miljøet og fikk organisert en protestaksjon da Fisketorget i Bergen skulle beskjæres for å gi plass til biltrafikken. Han arbeidet også for ivaretakelse av Gamle Bergen og fikk ærestittelen borgermester i museet.[3] I 1972 ble han også tilbudt å få overta sin tipptippoldefar Johan Nordahl Bruns bispebolig, Gamle Bergen måtte bare få den gjenreist skikkelig først. Biskop Pavel var den siste geistlige som hadde bodd i huset der Berntzen og hans kone etterhvert flyttet inn. Da Berntzen ble enkemann i 1984, syntes han bispeboligen ble for stor, og flyttet litt lenger opp i Gamle Bergen til Dorothe Engelbretsdatters hus, som hun fikk reist for midler fra kong Frederik 4. etter bybrannen i 1702. Hennes minne ble iblant vel mye for den mørkredde Berntzen: «Jeg ser henne gå rundt og ta seg til hodet i all sin sorg...Hun passer ikke min natur.»[4]