Laurie Grundt (født Lars Grundt, 10. september 1923 i Fana) var en norsk billedkunstner – maler, tegner og grafiker – med virke i både Norge og Danmark. Han hadde sitt hovedvirkested i København, men beholdt en sterk tilknytning til Vestlandet og Bergens kunstmiljø.

Kunstnerskap
Etter studier ved Vestlandets Kunstakademi utviklet Grundt seg tidlig som en bevisst formkunstner. På 1950- og tidlig 1960-tall arbeidet han innen en naturalistisk landskapstradisjon, før uttrykket ble mer eksperimentelt og ekspressivt. Et sentralt tidlig verk er freskomaleriet i Askøy rådhus (1960–63), der natur, sjø, arbeidsliv og menneskeskikkelser smelter sammen i en rik og gjennomarbeidet komposisjon.

Midt på 1960-tallet beveget Grundt seg tydelig mot popkunst og ekspressiv figuration. Kvinnefiguren ble et gjennomgående motiv, ofte fremstilt med sterke kontraster, grove konturer og et direkte, til tider provoserende billedspråk. Kunstneren beskrev selv deler av produksjonen som «plakatmaleri og reklame for sex, romantikk, form, sentimentalisme og marsipan». Verkene kombinerer dekorative kvaliteter med politiske og erotiske undertoner.

Fra 1970-årene ble det formale uttrykket stadig tettere knyttet til tematikk, blant annet i verk som Liggende Venus og Den svarte Madonna med barnet. I større komposisjoner som Politimetoder møter betrakteren et tydelig samfunnskritisk innhold.

Tverrkunstnerisk virke
Laurie Grundt var en mangesidig kunstner. I tillegg til billedkunst utga han flere diktsamlinger, ofte illustrert med egne grafiske arbeider. Han laget plakater, collager, filmer, komponerte musikk, holdt foredrag og skrev illustrerte artikler for dagspressen. Collagene hans spenner fra landskapsstudier til frie idé- og tankeeksperimenter.